A og B snakker om bl.a samtaler
A: «Taushet er som regel det klokeste valget.»
B: «Ikke hvis de tilstedeværende er unge eller ikke kjenner hverandre, og er nervøst nysgjerrige på hverandres status, for da kan disse personene lett tippe over i forfengelighet eller selvmedlidenhet. I et slikt tilfelle er det best å si noe som er lite verd, fordi dette kan bidra til å etablere et trygt og derved fruktbart utgangspunkt for en fortsettelse, så den samlede verdien av samtalen kan bli større.»
A: «Det er sant. Men hvis man røper dette motivet, som f.eks. ved at det aktuelle utsagnet blir oppsiktsvekkende lite verdifullt — da har man skutt seg selv i foten, for de tilstedeværende kommer til å stusse seg inn i meta-spiraler og bli svært forvirrede. Hvis situasjonen allerede er nervøs, er forvirring det siste man vil legge til.»
B: «Det trenger ikke å føre til forvirring. Det kan også lette på den nervøse stemningen. La oss si at den som kommer med det verdiløse utsagnet heter X, og de andre heter Y og Z. Disse andre får, etter Xs utsagn, anledning til å komme med et enkelt spørsmål for å oppklare en formodentlig selvsagt forvirring. Et slikt spørsmål vil ikke stille spørreren i et dårlig lys, og heller ikke koste den en dråpe anstrengelse, nesten uansett hvilket svar det fører til. Med andre ord: Ballen kastes tilbake til X, og denne får en ny sjanse. Det naturlige svaret for X (hvis han er som meg) ville da være å analysere sitt eget verdiløse utsagn — og siden imponerende analytisk improvisasjon er en ganske vanskelig øvelse, vil det antageligvis slå litt feil. Altså: X blir provosert til å si noe som er akkurat passe verdiløst!»
A: «Jeg overser noen mindre viktige reservasjoner her, og sier meg enig.»
B: «Men tilbake til påstanden din, la meg ta den mer alvorlig: Hva får deg til å si at taushet som oftest er det beste?»
A: «Fordi det er lite gunstig å samtale for sosialitetens skyld. Man bør holde seg over en viss terskel. Og når man holder seg over en viss terskel, da er det i de fleste sosiale situasjoner ikke så mye igjen å ta av. Det er på dette punktet jeg fraråder å ty til bortkastet pjatt — la det heller ebbe ut på en litt pinlig måte, om det er alternativet.»
B: «Hvor universelt tenker du dette?»
A: «Ganske universelt. Vel, dette fortjener en digresjon: — Det finnes selvfølgelig unntak, hvor det er gunstig å samtale for sosialitetens skyld. Og faktorene dette avhenger av varierer fra person til person. Det kan for eksempel være at man ikke evner noe annet enn sosialitet. Eller det kan være en god strategisk beslutning å være sosial i enkelte situasjoner, for å kjøpe seg anledning til å gjøre gunstige ting på et annet tidspunkt. I et samfunn er det viktig å holde ved like tillitsbånd, så ingen blir utrygge, for det er mer fordelaktig å ha et tillitsfullt og sosialt samfunn enn et mistroisk og kontemplativt. Altså: Jeg mener det ganske universelt, men ikke slik at jeg kommer til å presse det på noen.»
B: «Press er vel heller ikke det beste virkemiddelet i en slik situasjon. Som enkelte gamle kinesere sikkert ville sagt: Man skal ikke presse der hvor det er motstand — omgå heller problemet.»
A: «Godt sagt. — Men her vil jeg faktisk gjerne understreke viktigheten av andre verdier enn våre her: På samme måte som at man godtar dårlige argumenter for å beholde husfreden, slik bør man også til en viss grad gå med på falske idealer for å beholde samfunnets stabilitet.»
B: «Spennende tema! Hvilke falske idealer tenker du på?»
A: «Kjærlighet, frihet, ydmykhet, sosiabilitet, slike ting. Disse verdiene har en problematisk begrunnelse, men enda mer problematisk vil det være om den jevne borger opplever dem som problematiske! Disse verdiene er samfunnsbærende. Ikke fordi de er sanne, men de ville ikke ha erobret verden om det ikke var for at de var best til noe…»
B: «Jeg ser! Enkelte idealer har erobret verden. Vi lever under et imperie, og bør opprettholde den høyst gunstige pax idealica! Det er akkurat som i politikken; man bør ikke forandre den nåværende orden utenfra og med våpen, men innenfra, med lure sjakktrekk i riktig retning.»
A: «Dette ble en glimrende digresjon! Vi kunne gjerne avsluttet her, men jeg er ikke helt ferdig med å svare på spørsmålet om hvorfor taushet som regel er klokest: Motiver er bare ett aspekt. Et annet jeg vil ta opp er vanskelighetene med å uttrykke seg: Det er lite gunstig å forsøke å si noe når man har lav sannsynlighet for å lykkes med overføringen. Siden vanskelighetene med å uttrykke seg øker hurtig med temaets kompleksitet eller fremmedhet (man kunne nesten lagt til gunstighet her —), er det som regel best å finne andre, sikrere uttrykksmåter for slike tanker enn den muntlige.»
B: «Så muntlighet er bra for to ting: 1) Grooming, og 2) Overføring av enkle eller velkjente opplysninger, som på tross av at de er enkle eller velkjente, ønskes å formidles?»
A: «En ting til: De mange slags sosiale spill kan være interessante å observere utenfra. Kanskje det til og med kan være gunstig å delta i slike spill personlig også av og til — den vises interesser er uransakelige…»
B: «Nå glemmer du viktige ting som oppdragelse av barn og generell folkeopplysning.»
A: «Ja, faktisk gjorde jeg det. Du har rett, og det er et viktig nok punkt: Noen må være menneskegartnere. Men først må disse bli vise. Og da er selvutvikling første bud.»
B: «Er det nå vi lar det ebbe ut på en litt pinlig måte?»
A: «Ja…»
“Kjærlighet, frihet, ydmykhet, sosiabilitet, slike ting. Disse verdiene har en problematisk begrunnelse, men enda mer problematisk vil det være om den jevne borger opplever dem som problematiske!”
Jeg er uenig.
At noe har en problematisk begrunnelse betyr ikke at det ville være “farlig” om folk oppdaget dette. Penger har heller ingen objektiv begrunnelse, og verden ville bli bedre om alle forstod inflasjon, renter ol. Men selv økonomer tenker på penger som om de har en objektiv verdi når de er i butikken. Det er en nyttig fiksjon.
Etikk er også en nyttig fiksjon, men til forskjell fra pengene (som er en oppfinnelse) tror jeg vi har det i oss fra naturens side å se handlinger farget av etikk. Selv om jeg vet at “det gode” ikke finnes, vil jeg ikke si at jeg er mindre etisk en mannen i gata.
Nicolas
6 Jan 08 at 11:53
Pengesystemet vårt er rasjonelt. Innsikt i pengesystemet vil ikke rokke ved det.
Verdisystemet vårt er ikke like rasjonelt. I hvilken grad innsikt kan rokke ved det eller snu det på hodet avhenger (antar jeg) av ens temperament og ambisjoner i livet. Men ofte vil innsikt i det dominante verdisystemet føre til frustrasjon med dette. Og før man har funnet frem til bedre alternativer, vil denne frustrasjonen ha lett for å bli eksistensiell. Og eksistensielt frustrerte folk er ustabile.
Etter at man har funnet (i det minste en følelse av) sine egne, alternative verdier, er det mye enklere. Spesielt hvis frustrasjonen med bardommens programmering ledet en til et oppgjør med begrepet om moralens allmenngyldighet. Da kan man finne et alternativ uten å presse det på andre.
Men altså, tvilere går gjennom en ustabil periode — hvis alle tviler, vil samfunnet bli mer ustabilt, og følgelig være dårlige omstendigheter for de frustrerte individenes modning. Det er en ond sirkel.
Dette er selvfølgelig bare spekulasjon. Det kan f.eks. være at vi allerede lever i et tviler-samfunn (og ustabiliteten er til å leve med). Eller det kan være at modne tvilere vil være mye gunstigere enn umodne tvilere vil være skadelige.
Jeg svarer på siden av kommentaren din, men det er fordi jeg ikke forstår helt hvordan du tenker begrepet etikk.
Gorm
6 Jan 08 at 15:03
I forrige svar tok jeg min egen påstand alvorlig. Med dette svaret vil jeg fordampe påstanden med litt psykologiserende fortolkning.
Pax idealica postuleres pga. latskap og forfengelighet. Latskap fordi det fritar meg for å føle jeg helst burde gripe inn og reparere andres feilslutninger. Forfengelighet fordi bildet tegner folket som en saueflokk og meg selv som en vordende hyrde.
Men det er ikke så enkelt at det er to lyter jeg har latt snakke. Det er også et ironisk nivå her, hvor jeg ikke deltar, men observerer. Som en spiller som ikke gjør det helt bra, men som godter seg, fordi han identifiserer seg med spillet som helhet.
Det som er problemet nå, når jeg har psykologisert meg selv til damp, er at jeg kan føles uangripelig. Derfor vil jeg være eksplisitt om hvordan jeg er forberedt på å forsvare påstanden om pax idealica:
Det er en inspirerende påstand, men jeg er ikke helt overbevist om dens sannhetsverdi. Jeg forsvarer den gjerne, men da er det først og fremst for å utforske den.
Gorm
6 Jan 08 at 15:33
Jeg tror ikke det stemmer helt. Det er som å si at “folkeopplysning om at penger ikke har noen objektiv verdi vil ødelegge markedet fordi en del folk vil bli redde for at pengene ikke skal være verdt noe imorgen”. En ok forståelse av økonomi vil sørge for at man ikke får forståelsen uten at bekymringen også forsvinner. Og jeg tror det samme gjelder for etikk.
Nicolas
6 Jan 08 at 18:33
Der sier du et magisk ord: Folkeopplysning…
Først tenkte jeg at det er en motsetning mellom å holde folkeopplysning som ideal og å opprettholde pax idealica, men etter å ha tenkt meg litt om, tror jeg ikke det er det likevel. Det ene prinsippet utelukker ikke det andre. De setter grenser for hverandre, det er alt.
La meg derfor moderere pax idealica-tanken på denne måten: Det er kontraproduktivt å gå til frontalangrep på det dominante verdisystemet, selv om det er naivt, tåpelig og i noen sammenhenger også skadelig. Folkeopplysning gjør best i å være vennlig og overbærende, flokkhold gjør best i å være oppdragende (ikke bare holde flokken samlet, men lede den i en gunstig retning).
For å svare deg helt direkte: Jeg tror ikke analogien du trekker mellom utvikling av forståelse av etikk og økonomi fungerer helt godt, fordi etikk er vanskeligere og mer personlig. Etiske overbevisninger er noe man lever, så det er klart at etisk desillusjonering er farligere enn økonomisk tilsvarende. Hvor mye farligere blir da det avgjørende spørsmålet. “Jeg aner ikke”, er mitt svar. Videre spekulasjon kan være gunstig for å legge til rette et felles språk for å snakke om problemstillingen, men det vil nok ikke bringe andre frukter enn velformulerte vagheter.
Gorm
6 Jan 08 at 21:08