Demring

“Jo mere abstrakt den sandhed er, som du gerne vil lære andre, desto mere må du forføre sanserne til den.” — Dette Nietzsche-sitatet har stått som et “huskesukk” på siden på bloggen en stund. Det er et mystisk sitat. Først tenkte jeg at det kunne stå som et monument over vanskelighetene jeg føler med å nå frem med det jeg mener er viktige innsikter. Men sitatet sluttet ikke å fascinere, uten at jeg begrep helt hvorfor; jeg måtte tilbake og tenke over det flere ganger. Hva Nietzsches egentlige mening var, er selvfølgelig vanskelig å si, men nå har jeg i hvert fall en ny tolkning, i form av en oversettelse av sitatet:

Jo mer du ønsker å belære andre med din abstrakte innsikt, desto lettere er det å lære leksen selv, idet man da har et godt motiv for å finne og bruke knep for å holde liv i sin egen interesse. (Underforstått: abstrakt innsikt er et fremmedelement for organismen.)

Nietzsche satte seg i rollen som lærer, ikke fordi han var fullendt og fløt over, men tvert imot fordi han var desperat sulten på innsikt selv: Han satte seg i rollen som lærer fordi dette ga ham en unnskyldning for å eksternalisere og forskjønne innsikter — og dette er en strengt nødvendig aktivitet dersom man vil bli vis. Visdommen skjenkes kun de besatte.

Denne løsningen er kanskje god. Å være lærer er er i hvert fall lettere og mer sosialt akseptert enn å være religiøs, eller gal.