Demring

Den franske revolusjonen innførte desimaltid, som del av en svært omfattende revolusjonær kalender. Dette er ganske enkelt en kjempeidé! Dessverre måtte Napoleon sabotere eksperimentet ca. tolv år senere.

Jeg er uenig med de revolusjonære om hvordan kalenderen bør organiseres; nedenfor vil jeg beskrive dette i detalj. Men først desimalklokken:

En dag = 10 desimaltimer = 1000 desimalminutter = 100 000 desimalsekunder.

• En desimaltime = 2,4 vanlige timer.
• Ti desimalminutter = 14 min, 24 sek vanlig tid. Dette er en utmerket tidsenhet, og fortjener et eget navn. “Kvarter” fungerer ikke.
• Et desimalminutt = 1 min, 26,4 sek vanlig tid.
• Et desimalsekund = 0,864 vanlige sekunder.

Dagen begynner ved midnatt. Eksempel på en hverdag: Etter å ha lagt seg kl 9,5 (22:48) dagen før, står man opp kl. 3 (07:12). Arbeidsdagen begynner ca. kl 3,5 (08:24) og slutter ca. kl 6,5 (15:36). Man spiser middag kl 7,5 (18:00) og ser på Dagsrevyen kl 8 (1912).

Den revolusjonære kalenderen

Kalenderen er det som sagt vanskeligere med. De franske revolusjonære satte opp et system med tolv måneder á 30 dager, hvor høstjevndøgnet ble definert som nyttår. De 5-6 ekstradagene et slikt system nødvendiggjør, ble plassert i slutten av året, altså i septemberdagene før høstjevndøgnet.

Franskmennene gikk svært grundig til verks. Månedene fikk nye navn; de ble oppkalt etter hva som skjedde i perioden, for eksempel frost, varme, frukt osv. I England ble dette latterliggjort med denne fantastiske oversettelsen: “Wheezy, Sneezy and Freezy; Slippy, Drippy and Nippy; Showery, Flowery and Bowery; Wheaty, Heaty and Sweety”.

Også de enkelte dagene, som tidligere hadde vært tilknyttet katolske helgener, skulle bli jordnære og fornuftige: Hver dag ble forbundet med enten et dyr, et redskap, et mineral eller en plante!

Selv fyller jeg år den 27. Floréal. Denne daten er forbundet med gressløk. For øvrig la jeg spesielt merke til julen: Julaften faller på 4. Nivôse, og er forbundet med svovel! Første juledag er forbundet med hund. Liker de mon ikke Jesus? :)

Den ekstra skuddårsdagen hvert fjerde år er tilknyttet revolusjonen. Et særdeles klokt tempo for revolusjonsfeiring!

Mitt forslag til kalendersystem

Jeg forankrer året der jeg finner det mest naturlig både i forhold til tradisjonen og i forhold til desimalklokken: Vintersolverv. (Denne faller som kjent på 21. eller 22. desember.)

Måneder vil jeg ikke ha lenger. I stedet foreslår jeg at vi bruker de fire årstidene. Her kunne man brukt hvert av de til sammen fire solverv og jevndøgn, men årstidene ville da hatt forskjellig størrelse: Fra sommersolverv til høstjevndøgn er det 93 dager, mens fra vintersolverv til vårjevndøgn er det bare 89 dager. (Dette er pga. den varierende hastigheten jorden har i sin bane rundt solen.) Siden et så jevnt år som mulig er ønskelig (av praktiske grunner), foreslår jeg at vintersolverv definerer alle årstidene, på den måten at det jeg vil kalle et “kalendrisk vårjevndøgn” defineres som nøyaktig et kvart år etter vintersolverv; et “kalendrisk sommersolverv” defineres som nøyaktig et halvt år etter vintersolverv osv. En årstid blir da litt over nitti dager (91,3105). Vinteren begynner på vintersolverv, også kalt 1. vinterdag, og løper helt til ca. 91. vinterdag (ca. 21. mars). Tilsvarende med de andre årstidene. Her demonstreres hvordan dette vil se ut, ved hjelp av neste år, 2008:

• 2008,0 — Vinteren, og året, begynner med vintersolverv (22. des) og varer i 91 dager.
• 2008,25 — Våren begynner med det kalendriske vårjevndøgn (22. mars), og varer i 91 dager. Det sanne vårjevndøgn er 20. mars.
• 2008,5 — Sommeren begynner med det kalendriske sommersolverv (21. juni), og varer i 92 dager. Det sanne sommersolverv er 20. juni.
• 2008,75 — Høsten begynner med det kalendriske høstjevndøgn (21. sept), og varer i 91 dager. Det sanne høstjevndøgn er 22. sept.

Hvor innskutte dager plasseres, regnes ut fra de mest nøyaktige målinger av årets lengde tilgjengelig. Matematisk eleganse hér vil ødelegge for den viktigere presisjonen.

En uke er selvfølgelig ti dager. Det er ni uker i en årstid, og de resterende 1-2 dagene hver årstid er ekstradager som gjerne er fridager. De ni ukene kan deles i grupper på tre hver, som er et mer praktisk tidsrom i enkelte sammenhenger. Våren kan for eksempel deles i “tidlig vår”, “midtvår” og “senvår”, hver med tre uker, som altså er 30 dager.

I dag (12. okt.) er det 22. høstdag. Jeg fyller år den 55. vårdag. Julaften vil i år være 3. vinterdag.

En walkthrough av hvordan man omregner, med min fødselsdag som eksempel:

1. Finn ut det nøyaktige tidspunktet for vintersolverv for året før det året du vil oversette for. For 1982 er tidspunktet 05:31.
2. Omregn klokken til desimaltid. For 1982 blir dette 0,23 desimaldager (evt. 2,3 desimaltimer).
3. Legg til 91,3105 for hver årstid for å finne frem til den rette kalendriske årstidsbegynnelsen. Jeg ble født den 16. mai, så jeg legger tallet til bare en gang. Svaret blir 91,5405.
4. Rund tallet ned til et helt tall (det blir altså 91), og regn ut hvilken dato det kalendriske vårjevndøgnet faller på. Denne datokalkulatoren kan hjelpe med det. Det kalendriske vårjevndøgnet for 1983 faller på den 23. mars.
5. Regn ut avstanden mellom årstidens begynnelse og datoen det gjelder, med en annen slags datokalkulator (husk å krysse av “include end date in calculation”). Svaret for mitt vedkommende blir som sagt 55. Min fødselsdag er den 55. vårdag.

For å oppsummere og gjenta forslaget:

• De åtte tidsskalaer (år, årstid, måned, uke, døgn, time, minutt, sekund) er altså redusert til tre: År, årstid og døgn.
  • Året begynner med vintersolverv. Et kvart år (nøyaktig) er en årstid.
  • Ukens lengde defineres som ti døgn.
  • Et minutt er en tusendels dag osv.

Når det gjelder årstall, er det klart at Jesus ikke en fornuftig nok begynnelse. Jeg vil foretrekke en begynnelse mye lenger tilbake. Helst noe som på en nøyaktig måte kan markere sivilisasjonens begynnelse. En slik forandring tror jeg ville bidratt til å gjøre oss mer langsiktige, men foreløpig har jeg ikke funnet en eneste god kandidat til tidens begynnelse. Jeg vil veldig gjerne høre forslag!

Hvis det av en eller annen grunn høres meningsløst ut å forandre kalendersystemet, foreslår jeg å lese litt i denne wikipedia-artikkelen. Den tar for seg litt argumentasjon.