Ghana; Gjennomsiktighet
Utviklingsminister Erik Solheim har satt igang et eksperiment hvor han podkaster “ukentlige telefonsamtaler med aktuelle personer om ulike tema” (NRKs nyhetssak). Første samtale, som ble publisert i dag, er med Kofi Annan. Temaet er Ghanas nylige oljefunn på ca. 1,3 gigafat. (Til sammenligning har Nigeria ca. 35,3 gigafat; Norge har ca. 9,7 gigafat igjen i Nordsjøen.)
Først og fremst, samtalen er interessant, hør på den. Ghana er et land jeg har fått et visst forhold til og respekt for etter at jeg så denne glimrende og særdeles smakfullt utformede dokumentaren om Ghanas forsøk på nasjonsbygging etter de ble erklært uavhengige for femti år siden, i 1957.
Historien om Ghana etter frigjøringen: Landets første president, Kwame Nkrumah, ville bygge en stor demning som skulle gi vannkraft, først og fremst til et smelteverk som kunne foredle bauksitt til aluminium. Dette prosjektet ble stukket kjepper i hjulene av bl.a. Kaiser Aluminum, som var en tidlig samarbeidspartner. De bygde et smelteverk ved den ferdige demningen, men nektet å bruke ghanesisk bauksitt, fordi de fryktet at Ghana ville nasjonalisere hvis de hadde en komplett produksjonsapparat innenfor landegrensene. Noen år senere gikk landet konkurs pga. store lån fra Verdensbanken og en korrupt regjerings ville innkjøp. Både lån og innkjøp ble selvfølgelig gjort med håpet om fremtidig lyn-industrialisering stilt som sikkerhet — det var altså ikke fullstendig irrasjonelt. I 1966 organiserte CIA statskupp for å få avsatt Nkrumah. Etter det gikk militærkuppene i ett i en periode, før den karismatiske militærmannen Jerry Rawlings tok makten i 1981. Han gjorde seg selv til diktator, men gjeninnførte demokrati i 1992, hvoretter han vant valget to perioder etter hverandre (det lengste loven tillater). Rawlings stabiliserte Ghana, og “forhandlet” frem bedre økomiske vilkår med bl.a. Kaiser Aluminium. I 2000 ble John Kufuor valgt president. Han er mer anonym, men vant en andre periode han også.
I 2002 vurderte et australsk firma å investere tungt i foredling av ghanesisk bauksitt (i Ghana). Jeg vet ikke hvordan den saken har gått, men fant i hvert fall en artikkel fra samme år som kommenterer den, bitterlig.
Situasjonen i landet er ikke veldig forandret. Ghana har fremdeles stort potensiale pga. mye naturressurser (gull, bauksitt, olje), men de strever fremdeles med nykolonialisme. Det er her Kofi Annan, som er fra Ghana, kommer inn og ringer Solheim.
Jeg må si jeg liker konseptet om gjennomsiktighet i diplomati veldig godt. Fordelen er at det er en potensielt kjempegod kontrollmekanisme på den politiske makten. Den største ulempen jeg ser er at en god del diplomatiske saker er av økonomisk interesse; En podkasting av telefonsamtaler mellom maktmennesker kan vekke børsenes interesse, og da er vi ikke langt unna forsøk på å manipulere samtalene eller de aksepterte måter å formulere seg på, med lobbyisme, propaganda (i massemedier) og annen korrupsjon. Det katastrofale resultatet ville blitt at diplomatiet ble like tamt og uskadeliggjort som Norges investeringspolitikk av oljepengene.
Den viktigste konklusjonen min er at jeg er blitt vekket til tanken gjennomsiktighet. Jeg tror nesten det fortjener en prøve-æresplassering i mitt hypotetiske idealsamfunn! (Der er kapitalismen under kontroll, og den nevnte ulempen minimert.)
Det er en sånn ironi over at man sier at Ghana har potensiale grunnet naturressurser. For alt tilsier jo at de burde kunne komme seg opp og frem, mens all empiri tilsier derimot at store naturressurser i u-land øker sjansen for kupp og borgerkrig, de svekker fremtidig vekst og er en effektiv måte å underminere/ødelegge de politiske institusjonene landet måtte ha. Ganske tragisk.
Gunnar
15 Sep 07 at 11:05
Glimrende synsvinkel!
Jeg har lest at Afrika er det rikeste kontinentet på naturressurser — at dette er en viktig faktor bak elendigheten deres er en fryktelig trist skjebne.
Det kan kalles nykolonialisme, men jeg synes det er litt misvisende, siden det plasserer skylden hos de enkelte vestlige aktører; disse har riktignok en del skyld, men dypere sett er de bare instrumenter for upersonlige krefter — de mange forskjellige slags usynlige hender, ikke bare kapitalismens. Det er ikke hensiktsmessig å angripe CIA og de enkelte rov-firmaer, når problemets hjerte er det internasjonale anarki.
Vi må reformere FN og gi dem en hær, øyeblikkelig.
Gorm
15 Sep 07 at 11:25
Se første episode av The Mayfair Set for å få innsikt i britisk nykolonialisme i etterkrigstiden, og den senere overgangen fra politisk til økonomisk makt (og kolonialisme). Saudienes oljepenger er en betydelig faktor i opprettholdelsen av denne verdensordenen ved å kjøpe bl.a. ingeniørtjenester og våpen fra USA og Storbritannia (idet eksport av høyverdige varer er helt sentralt for kolonimakter).
Gorm
15 Sep 07 at 14:09
Også andre episode av The Mayfair Set (feilsortert hos google video som tredje episode) er interessant i denne sammenhengen. Spesielt der den kommer inn på Roland “Tiny” Rowlands anskaffelse av “den rikeste gullgruven i verden”, Ashanti-gruven i Ghana. Dette skjedde i 1968, altså i Ghanas mest ustabile periode. Videositat. Se tre-fire minutter (det begynner med at Rowland forsøker å ro unna et ubehagelig spørsmål fra en journalist).
Den ghanesiske staten var inne som deleier en periode, men i dag eies gruven av gruvedriftsfirmaet med det herlig imperialistiske navnet Anglo American. Ifølge dem selv har de 100% eierskap. Denne siden har også en fin oversikt over deres andre gruver rundt omkring i verden.
Gorm
15 Sep 07 at 15:14