Demring

‘Whatever can be thought of is an idea in the mind of the person thinking of it; therefore nothing can be thought of except ideas in minds; therefore anything else in inconceivable, and what is inconceivable cannot exist.’ 

Slik presenterer Russel det glimrende berkeleyanske argumentet for total idealisme (i boken The problems of philosophy). Han fortsetter:

Such an argument, in my opinion, is fallacious; and of course those who advance it do not put it so shortly or so crudely. But whether valid or not, the argument has been very widely advanced in one form or another; and very many philosophers, perhaps a majority, have held that there is nothing real except minds and their ideas. Such philosophers are called ‘idealists’. When they come to explaining matter, they either say, like Berkeley, that matter is really nothing but a collection of ideas, or they say, like Leibniz, that what appears as matter is really a collection of more or less rudimentary minds.

Den eneste feilen i argumentet er det siste leddet, påstanden om at det utenkelige ikke kan eksistere. Jeg ser ingen god grunn til ikke å la virkeligheten være utenkelig.

Men jeg ser en dårlig grunn: Idealistene er så forelsket i tanken at de ikke kan se den noe annet sted enn i verdens sentrum.

Påstanden om at tanken er fiktiv og det virkelige utenkelig er intet mindre enn en kopernikansk revolusjon. Påstanden er kanskje eldgammel (like gammel som Heraklit og Laozi) men såvidt jeg vet har den aldri blitt artikulert på en klar nok måte til at det har fått vellykket gjennomslag. Kanskje har tanken ikke engang blitt tenkt klart nok ennå.

Å tenke og skrive denne tanken er det viktigste og vanskeligste prosjektet jeg har. Fortell meg hvis det allerede har blitt gjort. (Bruddstykker kan forsåvidt hentes fra hele filosofihistorien. Jeg lurer faktisk på om det vil være et godt format med en gjennomgang av filosofihistorien, hvor jeg diskuterer filosofene kun ut fra deres relasjon til min egen mestertanke, slik at denne presenteres som en rød tråd gjennom historien. Tongue-in-cheek, selvsagt.)