USAs statlige gjeld
Nå har jeg sett enda en dokumentar (jeg er fremdeles syk). Til å begynne med synes jeg den var veldig skummel, for den handler om USAs statlige gjeld, og kommer med noen svært dramatiske spådommer. Den er fra 1992, og spådommene har ikke kommet i oppfyllelse enda, men det er ganske skummelt likevel, siden jeg får bekreftet situasjonen andre steder, med grafer som denne, fra en artikkel i National Public Radio fra mars 2006 (lurer på hvorfor en radio har så mye avisvirksomhet på nettet):
Det må sies at denne nok er noe misvisende, siden den ikke er inflasjonsjustert.
Per i dag er gjelden på 8,9 trillions (på norsk: billioner) ifølge en side som heter US National Debt Clock.
Sitat fra artikkelen med bildet: “When President Bush took office five years ago, the national debt was at $5.6 trillion; since then, big budget surpluses have collapsed into huge deficits, and the debt has shot up nearly 50 percent.”
Men tilbake til dokumentaren: Jeg tok den altså alvorlig til å begynne med. Men så begynte den å oppføre seg veldig underlig. I likhet med Wal-Mart-dokumentaren, runder den av med litt kristendom. I motsetning til nevnte dokumentar, tar den helt av. Blodkristne formaninger faktisk. Musikk hører også med; heldigvis ikke fullblown patos-vibrato, bare litt strykere. Utrolig nok klarer de til og med, et kort øyeblikk, å implisere at de homofile har skylden.
En kommentar på googlevideo opplyser om at en av de sentrale intervjuobjektene i filmen er berømt som mannen som tilbakeviser ateisme ved hjelp av peanøttsmør. Sørg for å ha noe å klemme på for å lede vekk smerten denne videoen vil påføre:
På en vanlig dag, hvor jeg ville hatt langt mindre tid for hånden, ville dette vært nok til tappe meg for interesse for temaet. Men ikke idag, for jeg er syk.
Jeg har foretatt litt research, og har funnet noen artikler jeg synes ser bra ut. Først ut er en artikkel i NewsTarget som viser til det som kalles for den første innrømmelsen fra autoritetene om situasjonens alvor, denne artikkelen postet av the Federal Reserve of St. Louis. Jeg har bare lest førstnevnte. Spådommen herfra er den samme som i den kristne dokumentaren, at det mest sannsynlige utfallet av utviklingen er hyperinflasjon, dvs. at staten trykker opp penger for å betale ned gjeld. Dette var det som skjedde i Tyskland etter første verdenskrig, da dagligvarer kostet omtrent en trillebår med penger. Dette har en klar sammenheng med den brede appell Hitler fikk da han fremsto med sitt strenge blikk og ansvarlige bart. Ergo er det mer å bekymre seg for enn at USA får overforbruket sitt radbrukket. Og fascistoide strømninger er det jo virkelig ingen mangel på i USA! Se bare Jesus Camp!
No politician ever got elected by promising voters their entitlements would be halted, did they? Political popularity is derived from promising voters precisely what the nation cannot afford: Endless entitlements and runaway spending without apparent consequence.
Demokratiet er selvfølgelig problemet. Det er ikke en stabil politisk struktur. Det er ikke populært blant barn å foreslå å gå til tannlegen. Derfor unngår de folkevalgte å foreslå slike ting. Dårlige nyheter skremmer velgerne, så den amerikanske staten driver systematisk juks med tall, bl.a. buskjett-tall ifbm. gjelden, for at de skal se mer tiltrekkende ut. En kommentator i den kristne filmen jeg har diskreditert, sier at det er så grovt at hvis de hadde vært private, ville de gått i fengsel. Grunnen til at jeg kjøper påstanden om talljuks er for det første at det er en rimelig påstand, og for det andre at det minner meg om hvordan de jukser seg til lave tall på arbeidsledighet ved å se bort fra mange svært relevante grupper, som f.eks. de som har vært arbeidsledige lenger enn seks måneder… Kilden jeg har dette fra er enten Le Monde eller en venn av meg (Håvard). Jeg husker ikke, og orker ikke å lete det frem.
Et siste tema fra artikkelen fra et avsnitt lenger opp: Det eneste som holder USAs hode over vannet, er Kina og andre asiatiske land, som hvis de selger dollar-reservene sine, vil kaste USA ut i en økonomisk katastrofe. Jeg tenker meg at Kina her står overfor et dilemma. På den ene siden har de lyst til å fremtre som moralsk overlegne, på den andre siden er dollaren en boble, og hvis den sprekker, vil Kina tape store summer. Så de er i en vanskelig situasjon, med en finansiell kniv på USAs strupe. Ikke vanskeligere enn USA da selvfølgelig. Men så er det jo på den andre siden Kina som kommer til å bli utpekt som den store fienden for de kristne krigerne som i dag oppdrettes på industriell skala i midtvesten.
The timetable for this economic collapse is unknown, but it’s very unlikely to happen in the next year or two. A collapse by 2012 is certainly possible, and seeing it by 2020 is almost certain.
Merk mine ord: Impotente mannlige individer kjøper lange biler; når det gjelder hele folkeslag, er reaksjonen fascisme.
Jeg er ikke egentlig så interessert i USAs ve og vel i og for seg, det mest interessante her er hvilke ringvirkninger en kollaps av verdens største økonomi har for resten av verden. Såvidt jeg forstår, er USA langt ifra det eneste landet som har en enorm gjeld. Japan har faktisk større, relativt til størrelsen på økonomien. Kanada har stor gjeld leste jeg et sted, Italia veldig stor osv. Er dette et omfattende vestlig fenomen? Ifølge CIAs factbook, har USA nesten en fjerdedel av alle verdens lands samlede utenlandsgjeld med 10 av 45 billioner (engelsk: trillion) dollar. På en klar andreplass kommer Once Great Britain, med den vanvittige sum av åtte billioner dollar. Etter det er det Tyskland og Frankrike med tre-fire billioner. Det er visst flere måter å måle gjeld på, men jeg forstår det ikke helt, og er helt komfortabel med dét. Disse tallene kan sette ulandsgjelden, som i følge denne tilfeldige siden om temaet er skarve to billioner dollar, i perspektiv…
Det store spørsmålet jeg ikke har utholdenheten til å researche videre på akkurat nå, er: vil Norge og Saudi-Arabia og et knippe andre heldige være de eneste overlevende etter en global bølge av hyperinflasjon? Vil oljefondet være vår flytende trebit når verdensøkonomien fullfarter inn i et metaforisk isberg?
Jeg tenker meg om: Kanskje demokratiet ikke er det største problemet, men kapitalisme. Jeg mener, hvis offentlige autoriteter innrømmer at landet går til helvete, så vil vel børsene reagere på dette med å sørge for at nettopp det skjer, tidligere enn det ville skjedd hvis de skuespiller at alt er bra osv. Lurer på hvor mange senatorer som har utenlandske bankkontoer…
Gorm
20 Jul 07 at 07:41
“Jeg tenker meg at Kina her står overfor et dilemma. På den ene siden har de lyst til å fremtre som moralsk overlegne, på den andre siden er dollaren en boble, og hvis den sprekker, vil Kina tape store summer.”
Dollaren vil synke i verdi, men om de forsøker å selge unna vil den synke enda mer. Derfor kan de ikke selge.
Dessuten er USA Kinas største marked, slik at om Kina selger unna dollarreservene sine har de på mange måter sprettet opp gåsa som la gulleggene.
Ellers må du huske at utenlandsgjeld er et null-sum-spill, dvs at all utenlandsgjelden til sammen skal bli null. Når den ikke blir det, mistenker jeg at det skyldes at utenlandsgjeldene ikke nødvendigvis balanseres. Norge kan skylde Sverige penger og omvendt, og begge land får utenlandsgjeld.
Morgenbladet har en sak om dette idag og avlyser på mange måter kristen du postulerer. Hvis den ikke er tilgjengelig på nett ville jeg kjøpt avisen, det var en godt skrevet sak. Ikke så mye om utenlandsgjeld, men om alt det andre :)
Nicolas
20 Jul 07 at 09:21
[...] Eventuelt kan man bruke peanøttsmør. “Sørg for å ha noe å klemme på for å lede vekk smerten denne videoen vil påføre” (Gorm) [...]
Ateisme motbevist med bananer og peanøttsmør! « Ars Ethica
20 Jul 07 at 09:37
Solide poenger, N. Det er nok ønsketenkning fra min side å tro at Kina ønsker å være moralsk overlegne.
Jeg tok meg forresten den frihet å rydde opp i kommentaren din, den var litt rotete.
Gorm
20 Jul 07 at 17:25
Nicolas sa:
“Dollaren vil synke i verdi, men om de forsøker å selge unna vil den synke enda mer. Derfor kan de ikke selge.
Dessuten er USA Kinas største marked, slik at om Kina selger unna dollarreservene sine har de på mange måter sprettet opp gåsa som la gulleggene.”
Nettopp, selv om det kanskje (kanskje) ikke ville vært så dumt å skifte mer over til en litt luren euro så graver de da sin egen grav. Om man kan bruke et slikt unyansert ord. Og samtidig gjør dette oppkjøp av dollar (altså finansiering av amerikanernes kjøpefest) at deres egen valuta er lav som igjen stimulerer eksporten deres. Men! Sålenge Kina og de andre vekstøkonomiene horder opp dollar desto større blir et evt tap. Desto hardere faller de. Og når USA bruker pengene de låner på hus og husmarkedet i USA nå er litt vaklende så har man en mulig oppskrift på en eller annen variant av et krakk.
Men det kan jo like gjerne skje at dollaren bare synker rolig, usa reagerer med å øke utenrikshandelen sin og vi (verden, spes Kina) skrur ned renta vår for å stimulere innenrikshandelen.
For det er bare en ubalanse i konsum som må rettes ut. Utfordringen ligger i å få det til å gå mykt og fint. Og korreksjonen har kanskje allerede begynt. Dollaren synker jo. Skal det komme et krakk for vi håpe det kommer snarest, Joar hadde et litt udefinerbart ansiktsuttrykk da han sa at det ville skje innen to år, og han vet jo bedre enn meg, men jeg er altså litt usikker på om han satt og spissformulerte eller ei.
Gunnar
23 Jul 07 at 18:40
Det er velgernes feil:-)
http://www.amazon.com/exec/obidos/ASIN/0691129428/marginalrevol-20
Tror jeg skal kjøpe den bare for å irritere Håvard.
Gunnar
23 Jul 07 at 18:44
Kan Joars udefinerbare ansiktsuttrykk bety at han tenkte “er dette innside-informasjon?”? Og har forrige setnings avslutning korrekt tegnsetting?
Jeg forstår ikke helt flere ting av det du sier, så jeg lister opp noen spørsmål:
Kina graver sin egen grav hvis de kjøper euro? Mens de hvis de fortsetter å kjøpe dollar, heiser sin egen falløks? Er det ikke bedre å bli begravet levende enn å miste hodet? Eller kan de ikke kjøpe litt det ene og litt det andre for å forsøke seg på en moderat løsning? Eller begynne å kjøpe amerikanske varer, for å hjelpe dem med å balansere budskjettet, slik at de ikke går bankerott?
Sier du at en økning i utenrikshandelen vil skje som en reaksjon på at dollaren synker rolig, usa reagerer med å øke utenrikshandelen sin? Vil ikke nettopp dette være den mest sannsynlige måten å forårsake en rolig nedeoverbakke? For vi snakker om eksport her, ikke sant?
Og hvorfor skal vi egentlig stimulere innenrikshandelen? Snakker du om å erstatte den etterspørselen som sammen med forsvinner med USAs økonomiske styrke?
Magne mente forresten at dollaren har vært utsatt for et lite krakk allerede, det siste året. Han ser det trolig at den kommer til å styrkes. Jeg forsøkte å finne ut hvorfor, men jeg forsto ikke svaret. Det er et problem det når jeg famler rundt i dette emnet…
Jeg får vel lete etter noen geniale forelesninger på nett etterhvert.
Apropos Caplans bok, jeg skal ta den litt for meg (ut fra en anmeldelse) i en post på hodefoting snart.
Gorm
24 Jul 07 at 18:54
USA konsumerer alt de produserer selv nå, hvis dollaren skulle synke betraktelig ville de over tid konsumere mindre (siden de fikk mindre for pengene sine overseas) og skifte sin egen produksjon over til mer eksportrettet for slik å styrke dollaren, minske fallet.
Senking av renten med tanke på konsum er nok mest rettet mot Kina og dets øst-asiatiske venner. Siden dette scenarioet vil svekke deres største handelspartner vil det være gunstig å senke renten (ergo folk sparer mindre, kjøper mere) og rette en større del av produksjonen mot innenrikskonsum. Jeg leste et eller annet sted at kineserne er litt rare, de kjøper absolutt ingenting og sparer steinhardt, det er disse pengene som igjen havner i USA når middelklassen tar opp huslån for å kjøpe seg bløtkakehus.
Trikset Kina og alle andre som sitter på store mengder dollar må kklare er å skifte rolig og forsiktig, litt etter litt. Dollaren vil sikkert stige litt igjen, men det er nok bare på kort sikt, de fleste er enige om at på sikt må den ned.
Jeg synes det er ualminnelig vanskelig å finne godt økonomistoff på nettet, så jeg vil anbefale deg til å søke internt på Financial Times og The Economist sine sider, de er nøkterne og lyseblå. 20 oktober er forresten en dag å glede seg til, The Economist har et spesialnummer om hvordan verdensøkonomien har det. Det blir party.
Gunnar
25 Jul 07 at 09:31
Jeg tror jeg forstår.
Men ikke dette: Sier du at pengene kineserne sparer havner i USA når middelklassen tar opp huslån? Hvordan skjer dette? Låner amerikanerne fra de samme banker som kineserne sparer i? Og hva i all verden er et bløtkakehus? ^^
Jeg har satt på alarm på Google Calendar for Economist-nummeret, takker for tipset!
Og jeg sjekket ut de to nevnte journalers nettsider: Her er en artikkel i FT om den svake dollarens virkning på OPEC-landene. Veldig interessant. Det slår meg at vi er mange land som har betydelig interesse av at dollaren ikke krakker. Det kan muligens være en av forklaringene på at Saudi-Arabia er så tungt inne i USA (Fahrenheit 911 hevder de eier 10% av USA, om jeg husker riktig).
Angående snakket om å selge olje i euro istedetfor dollar, er det bare Venezuela og Iran som tenker i slike baner? Er hele OPEC dollar-basert? Er det uaktuelt for Norge å bytte? Vil det være drepen for dollaren om det skjer?
Jeg fant også en artikkel om huslån i the Economist, men jeg forstår så lite av den at jeg kjeder meg.
Gorm
25 Jul 07 at 17:01