Virtualisme
Galileo Galilei: “Mathematics is the language with which God has written the universe.”
Også her kreves en kopernikansk vending: Matematikk er språket vi skriver universet med – epistemologisk sett.
Hva er da sant om virkeligheten? Foreløpig ser det ut til at ingenting er sant. At alt bare er god og dårlig kode.
Denne virkelighetsoppfattelsen veileder mistenksomheten og fordrer undersøkelser som følgende:
- Å kartlegge måter kode kan kamuflere seg, for å kunne identifisere hvilken kode som er bra og hvilken som er dårlig. Herunder er spesielt selvbedrag interessant.
- Finnes det et sosialt fenomen som tilsvarer selvbedrag? Jeg tenker i utgangspunktet på de mer skjulte, insinuasjonsdrevne ting – ikke religion f.eks.
- Hvordan, i detalj, er mekanismer som den usynlige hånd, oppbygd? Hvordan kan vi strekke nervetråder ut i slike spøkelser?
- Hvordan fungerer byråkrati, instrumentell rasjonalitet og forskjellige lederskapsstrategier, hva er svakhetene og følgene osv? (Spørsmålet som ligger til grunn for byråkrati, rasjonalitet og lederskap: Hvordan kan de opplyste enkeltmenneskene få mer makt, samtidig som de uhederlige ikke får samme mulighet?)
- Kartlegge kartleggingens svakheter. F.eks. tre-struktur-kategoriseringens tilkortkommelser. Hva er alternativet? Database? Finnes noe mer organisk?
- Hva kan datateknologi lære oss (gjennom analogi) om oss selv som bevisstheter og samfunn?
- Hvordan kan datateknologi hjelpe oss?
“Finnes det et sosialt fenomen som tilsvarer selvbedrag?”
Beste spørsmålet jeg har hørt på lang tid.
Gunnar
9 Jul 07 at 20:23
Jeg forstår ikke kommentaren din. For å utdype hva jeg tenkte på: Det sosiale og det private er ikke adskilte. De fleste menneskers “dypest sett”-identitet inkluderer referanser ut til en sosial greie. Derfor må man følge etter disse referansene, for ikke å gå glipp av noe i analysen av selvbedrag.
Gorm
10 Jul 07 at 13:57