Jeg har blitt en gynger
Ergonomiske hensyn har fått meg til å bli en gynger. Jeg sitter foran PCen som en ung muslim foran Koranen. Eller kanskje som en autist (jeg varierer gyngingen med forskjellige grep, som om det var en slags utrolig lat og udramatisk sittende dans). Dette gjør meg dobbelt så utholdende med kjedelige, repetetive oppgaver. Tenker på det som en «skjermsparer» for ledd og muskler.
Foreløpig gynger jeg bare «in the privacy of my own home»; jeg tør ikke komme ut av skapet riktig ennå, så hold dette mellom oss.
