Aforismer fra midten av en uskreven bok som skamløst etteraper Nietzsche
[...]
153. Mot eufemisme.
Gode ord er god kamuflasje.
154. Nihilofobi.
Verden bæres av halmstrå!
155. Fysikk.
Hjelpelinjer er det eneste rette. —
156. Metafysikk.
Universet er udelelig. —
157. Transcendens.
Idet tanken forsøker å omfatte seg selv, utvides den.
158. Frigjort oppmerksomhet.
Nærsynthet hjelper en å holde den rette distanse til ens omgivelser.
159. Rangspørsmålet.
Likemenn ser ut til å ha fri vilje; de laveres atferd kan vi så godt som forutsi — men hva med de langt høyere?
160. Amor fati.
Kjenn deg selv: Velg tilfellet.
161. Hvorfor?
En trenger ingen gode grunner for å lete etter gode grunner.
162. Latskap mot angst.
Å stå stille er ikke en gyldig strategi for å unngå å spore av.
163. Ekte lek!
Autentisitet er den nye ironi.
164. Slangens hemmelighet.
Kun en imaginær Gud er en levende Gud.
165. Psykologi.
Jeg er ikke sjelens kaptein — jeg er kapteinens innbilske sønn.
166. Vulgariseringen av verden.
Underholdningens første lov: Alt som er høyt og høyverdig har potensiell energi.
167. Ingen autopilot.
“Jeg vil bli trukket opp av viljen” er ikke det samme som “jeg vil trekke meg opp.”
168. Et godt råd.
Stigen opp består av feiltrinn.
[...]