Mot autentisitet
Å gjøre seg gjennomsiktig kunne kanskje vært ønskverdig, hvis det ikke var for at det er umulig. Og mer relevant: Den språklige uoverkommeligheten man møter hvis man forsøker å være gjennomsiktig er lett å få øye på og bli redd eller evt. oppildnet av.
- Mot introspektiv gjennomsiktighet: Et eventuelt forsøk vil bli altoppslukende, og jeg har verken tid eller krefter til det. Andre umulige prosjekter er prioritert.
- Mot sosial gjennomsiktighet: Det er en grundig mislykket sosial strategi. Siden sosial gjennomsiktighet forutsetter selv-gjennomsiktighet, medfører forsøket en selvanalyserende desperasjon.* Det er kanskje synd at så få setter pris på å få innblikk i eller delta i slikt. (Trolig er det fordi man har nok med seg selv. På den andre siden: skrap min rygg, så skraper jeg din. Kanskje er det den sosiale kulturen det er et problem med.)
Hva er alternativet? Å bli bekvem med å være en papirtiger (eller esel, rotte, ugle osv).
* Dette er menneskedannende. Alle bør gå gjennom en selv- analyserende desperasjon.
