Ritualisert åndeliggjørelse av krig
Dette er et forslag til et kjernerituale i fremtidens religion. Jeg kaller det inntil bedre forslag for “åndelige dueller”.
Det er en ritualisert diskusjon hvor man legger sine mest grunnleggende forståelser på bordet, og er åpen for å la dem fordampe av bedre argumenter (noe som vil kreve rekonvalens). To deltagere, en eller flere vitner. Man duellerer jevnlig, for eksempel hvert år. En som går aktivt inn for å bli en kriger, vil gjerne duellere statistisk sett hver måned eller hver uke.
Utfordringer for de duellerende:
- Å utlevere seg selv og sine forståelser på en redelig og åpen nok måte til at ens fiende har kjøtt å angripe. Man må være naken, metaforisk sett.
- Å la seg vinne over av bedre argumenter.
- Å ikke ta duellen personlig. I tillegg til dannelsesaspektet ved dette vil man bli en bedre duellant (det kan enhver bokser kan bekrefte).
- Å ikke ty til skitne triks og hersketeknikker, dvs. at man må lære å undertrykke insinuerende tonefall og spottende øyne osv. (En annen, enveiskjørt variant av duellen vil maksimere bruk av skitne teknikker, med det formål å bygge opp motstandsdyktighet. Dette vil være et viktig overgangsritual; Jeg foreslår 16 år som laveste alder man tillates å forsøke.)
- Vite når man ikke skal krige (når motstanderen er for skadet eller en selv ikke er sterk nok). Hvert slag krever en etterperiode for å få fordøyet ordentlig. Man må lære å kjenne seg selv godt nok til ikke å bli avhengig av dueller.
Formålet med dette er flerdelt:
- Selvutvikling, -overvinnelse.
- Foredling av sosialitet.
- Sublimasjon av krigerske instinkter.
- Kulturell erkjennelse av åndelig rang.
- Systematisk dyrke frem begjæret etter klarhet og behovet for filosofi som terapi.
Med andre ord sjelspolitisk og samfunnspolitisk stabilitet.
